50 år med suksessfull filmmusikk:

TONO-medlemmene forteller hvordan

De laget musikken til storfilmen Orions Belte, Jul i Blåfjell og OL-fanfaren på TV-sendingene fra Lillehammer. Møt de norske rockelegendene som ble to av Norges største filmkomponister.

Tekst og foto: Audun Fegran Kopperud    Dato: 15.12.2023

Vision care, Snow, Smile, Plant

Partnere siden ungdommen: Bent Åserud og Geir Bøhren har brukt store deler av livet sammen, og har å lage den kjente og kjære film- og TV-musikken vi alle kjenner.

– Vi er vel TONO-medlem nummer 1 452 og 1 454, tror jeg. Nå er det over 40 000 av oss, så det sier jo noe om hvor tidlig ute vi var, sier Bent Åserud.

Duoen Bøhren og Åserud har beriket oss med film- og TV-musikk siden 70-tallet. Først med det nå legendariske progrockbandet Junipher Greene – deretter gjennom filmmusikken til suksesser som thrilleren Orions belte fra 1985 og Jul i Blåfjell, som ble sendt første gang i 1999.

De møter oss i studioet langs Akerselva på Kjelsås. Her har de holdt til siden 70-tallet og gradvis bygget ut.

De har begge bakgrunn fra skolekorps og møtte hverandre på Sandaker realskole, der de startet band sammen. De kalte seg Junipher Greene og holdt det gående helt fram til starten av 80-tallet. De rakk å turnere i Norge, Europa og Afrika – og ga blant annet ut albumet «Friendship». I 2007 kåret Dagens Næringsliv albumet til tidenes beste rockeplate, som førte til et «krav» om at bandet måtte gjenforenes. Siden da har Bøhren og Åserud gjort sporadiske opptredener.

En dobbelside i avisen som forteller om comebacket til bandet Junipher Greene

Gjenforent: Bandet Junipher Greene ble gjenforent i 2008 etter at eks-statsråd Kristin Clemet og DNB Nor-sjef Rune Bjercke tok initiativ. Her omtalt i Dagens Næringsliv.

Har laget mange hundre TONO-registrerte verk

Likevel er det filmmusikken de fleste forbinder medBøhren og Åserud.

– Vi gjorde en TV-film i 1979 som ble vist under Kreftaksjonen i 1980. Etter det ballet det på seg med film etter film. Musikken til Orions belte i 1985 fikk Amandapris og ble en slags milepæl for oss, forteller Åserud.

«Svalbardtema» er filmens mest kjente lydspor, og har i etterkant fungert som en slags offisiell hymne for Svalbard. I dag finnes det mange versjoner, og den blir spilt verden over.

– Den låter helt annerledes enn noe annet på grunn av klangen. Vi forsøkte å fange Svalbard gjennom musikk. På Svalbard har det aldri vært en etnisitet med egen folkemusikk, så vi måtte hente inspirasjon fra det stumme landskapet, forteller Bøhren.

Med et kjent navn ble de på ingen måte arbeidsledige i årene som fulgte. 30 spillefilmer, 25 TV-serier, flere helaftens balletter, symfoniske stykker og mange reklamefilmer har duoen komponert musikk til.

Kjente produksjoner med Bøhren og Åserud-musikk:

  • Orions belte (film fra 1985)
  • Is-slottet (film fra 1987)
  • Vinter-OL i 1994 på Lillehammer (offisiell TV-fanfare)
  • Offshore (TV-serie fra 1996-1999)
  • Jul i Blåfjell (TV-serie fra 1998)
  • Jul på Månetoppen (TV-serie fra 2002)
En Amandaprisstatuett som forestiller en kvinne i kjole og en Spellemannprisstatuett som forestiller en munnharpe står på en hylle.

Prisvinnere: Musikken fra Orions belte fikk Amandapris i 1985, mens musikken fra Jul i Blåfjell fikk Spellemannpris i 1999.

Evigvarende Jul i Blåfjell-suksess

Å plukke ut en favoritt, er som å velge favorittbarnet sitt, mener de to. Likevel trekker begge fram Jul i Blåfjell og Orions belte.

– Det fine med Jul i Blåfjell er at både historien og musikken er tidløs. Vi har aldri kastet oss på trender, og gjorde også denne på vår egen måte. Derfor føles det rart at musikken har blitt en så stor kommersiell suksess, sier Bøhren.

For unger som vokste opp på 90- og 2000-tallet er Jul i Blåfjell og oppfølgeren Jul på Månetoppen selve definisjonen av en NRK-julekalender.

Musikken fikk Spellemannsprisen for filmmusikk i 1999, og suksessen har vedvart siden. Det settes fortsatt opp årlige teaterforestillinger med blånisser, slik at julestemningen sikres for fans i flere generasjoner.

I år spilles Jul i Blåfjell på Christiania Teater.

– Det er like spennende å høre publikums reaksjon hvert år. En dame kom bort til meg og sa at musikken til Jul i Blåfjell betyr like mye for sine barn som den gjorde for henne da hun var liten. Det er veldig rørende, sier Bøhren.

Hitmaskiner: Fra sitt studio på Kjelsås har Bøhren og Åserud i en produsert musikk som mange generasjoner har et nært forhold til, gjennom både filmer, TV-serier og reklamefilmer.

Bruker alt fra munnharpe til gjøkur og sekkepipe

Noe av hemmeligheten bak suksessen er at musikken er slitesterk, mener duoen. Den skal være fengende og sangbar, samtidig som det ligger mange lag med instrumenter på, slik at du stadig oppdager nye elementer du liker.

– Vi bruker veldig mange intstrumenter med egenart. Munnharpe og langeleik, men også steiner, glass og gjøkur. I Jul på Månetoppen brukte vi også sekkepipe, sier Åserud.

For å skille mellom rødnissenes og blånissenes ulike verdener, er deler av musikken i Jul på Månetoppen en helt annen.

– Rødnissene var mer i kontakt med menneskene, og da var hardingfele og fele mest naturlig å bruke. Blånissene som bodde for seg selv i fjellet fikk musikk mer basert på naturlyder, sier Bøhren.

I dag er både Bøhren og Åserud pensjonister, men de møtes klokken 11 hver dag for å jobbe. De har nylig vært på det som kan ha vært Junipher Greenes siste turné og planlegger for tiden musikk til nye animasjonsfilmer om rød- og blånissene.

– Vi holder på hele tiden, men ikke like intenst. Jeg har akkurat vært fire uker i Italia, mens Bent har vært på Smøla. Der er vi litt forskjellige. Han fisker og jeg høster oliven, sier Bøhren og ler.

En mann med grått hår blåser i en lur, inn i øret på en mann med grått hår og rutete skjorte. De står i et musikkstudio.

Mange ulike instrumenter: For å få til slitesterk musikk med egenart har Bøhren og Åserud brukt mange forskjellige instrumenter. Her gir Bent Åserud luren et blås, til Geir Bøhrens fortvilelse.

– TONO er butikken vår

Parallelt med en innholdsrik karriere har de to vært aktive medlemmer av TONO. Som komponister har dette vært den viktigste inntektskilden. Det lange samarbeidet har også ført til en nær relasjon.

– Jeg har sittet i styret og Bent ifordelingsutvalget, sier Bøhren.

– TONO er på en måte butikken vår. De tar kampen for ressurer og midler, og er viktige for alle som skaper musikk i Norge, supplerer Åserud.

Duoen er til stede på alle årsmøter og er ikke beskjedne hvis de har noe å sette fingeren på. Da kan det være greit å ha med seg to med lang fartstid, som kan sette ting i perspektiv.

– Både musikkbransjen og TONO er i konstant utvikling. Det blir spennende å se hva som skjer med filmmusikkomponister i fremtiden, når kunstig intelligens komponerer dramaturgisk musikk, sier Åserud.

– Det er viktig at komponisten eier masteren og ikke gir fra seg de rettighetene. Å eie rettighetene sine er det viktigste, oppfordrer Bøhren.

Ja, jeg vil spille den kjente musikken

Bli TONO-kunde i dag, fyll inn skjemaet nedenfor og vi tar kontakt.

Vil du sette stemningen med kjent filmmusikk i dine lokaler?