Synne Vo fra Lesja har erobret landet med dialekta si og tekster som folk kjenner seg igjen i. Men reisen dit har vært lang.

Tekst og foto: Audun Fegran Kopperud
Dato: 10.01.2025

– I starten hadde jeg fordommer mot meg selv. Jeg prater gudbrandsdøl og er fra bygda. Var dette noe jeg skulle omfavne eller distansere meg fra? spør Synne Vorkinn.

Vi kjenner henne bedre som Synne Vo. 26-åringen har sjarmert hele landet med sine låter på kav gudbrandsdalsdialekt.

Debutalbummet hennes kom først ut i år, men hun har jevnlig sluppet låter de siste fem åra. For ikke å glemme alle låtene hun har skrevet for kjente artister som Emma Steinbakken, Hkeem og Chris Holsten. For sistnevnte var hun med å skrev «Smilet i ditt eget speil» som ble årets låt på Spellemannsprisen i 2021 og dobbel prisvinner i Musikkforleggerprisen 2022. I 2023 fikk hun «Årets gjennombrudd» under Musikkforleggerprisen.

Synne er glad hun har gått både låtskriver- og artistsporet, selv om hun var i tvil.

– Jeg har vært uenig med meg selv om jeg ville være artist eller bare låtskriver for andre prosjekter. Å være artist innebærer så mye mer, forteller Synne.

Promoteringsdelen av jobben synes hun er den vanskeligste. Folk er ikke bare opptatt av musikken, men også personen bak. Derfor er det å dele av seg selv i sosiale medier blitt en vanlig del av artisters hverdag. Synne synes det av og til kan vært gøy, men ser også nedsiden.

– Det meste jeg poster på TikTok synes jeg egentlig er kleint å legge ut. Men en må gå i seg selv og finne ut hva en er komfortabel med å dele. Det handler om å finne sin egen sjargong, og det føler jeg at jeg har gjort.

Prisvinnende låtskriver: To musikkforleggerpriser skinner allerede på Synnes hylle. Foto: Audun Fegran Kopperud

Kjærlighetssorg og oppvekst

I leiligheten på Bislett sitter Synne og slapper av mellom jobbingen med andre del av albumet «Kanskje det går te helvete», som kommer ut i 2025. Alle låtene er i boks, men mangler litt finpussing.

– Jeg håper folk har lyst på litt kjærlighetslåter. Det blir litt mer optimistisk i den andre delen av albumet, røper Synne.

Den mer lystbetonte oppfølgeren får tittelen «PS. Kanskje det går». Til nå har det vært mye fokus på kjærlighetssorg i Synnes verker. Hun har selv hatt to brudd som har gått hardt inn på henne, og også skrevet om venners brudd.

Nå som hun har hatt kjæreste i noen år og er på et bedre sted i livet, gir hun selve forholdet en sjans til å være tema i låtene.

– Kjærlighetssorg er lett å skrive om fordi det handler om en tosidighet der personen har betydd mye for deg, samtidig som det har tatt slutt. Hvis du er på et bra sted er det veldig ensidig. Jeg prøver å finne kompleksiteten i et forhold. Er det noe jeg er redd for likevel?

Foruten kjærlighetssorg er oppveksten og det å bli eldre et gjennomgående tema i «Kanskje går det te helvete». Mellom låtene kan vi høre lydopptak av samtaler mellom Synne og mora om blant annet kjærlighetssorg og oppveksten på Lesja.

– Det var ikke helt frivillig, for jeg tok opp i skjul, men det gikk bra. Jeg tror hun synes det er fint å være til nytte, for jeg driver med noe som er helt fjernt for henne, sier Synne.

Der hun alltid kunne rådføre seg med mor og far i oppveksten, blir livet i musikkbransjen vanskelig å relatere seg til for dem.

Humpete vei mot målet: Synne er glad for at hun landet på at en karriere innen musikken hadde noe for seg likevel.

Skulle gjøre seg ferdig med musikk

Synnes mor er helsesykepleier og faren jobber offshore. Som med Daniel Kvammen var det en toraderspiller i nær familierelasjon, denne gangen bestefaren. Ellers kommer hun fra en ganske umusikalsk familie.

Den virkelige introduksjonen til scenen kom gjennom barnekoret på Lesja, som tok henne videre til små syngeoppdrag i begravelser og bryllup. Tanken på at musikken var en levevei var fjern ganske lenge.

– Jeg kjente ingen andre enn organisten i Lesja kyrkje som levde av musikken. Planen var å studere etter videregående, men så havnet jeg på Trøndertun folkehøgskole rett utenfor Trondheim, forteller hun.

På folkehøgskolens singer-songwriter-linje skulle hun gjøre seg ferdig med hobbyen før «ordentlige studier». Slik gikk det ikke. Rundt henne vrimla det av folk på hennes egen alder med en helt annen instilling. Blant annet Hedda Mae, hun som Synne bor med i dag.

Fra å være «hun som sang» på Lesja, var hun nå blitt del av et miljø med unge låtskriverspirer, og de fleste skrev på engelsk. Synne følte at hun var langt unna.

– Hvis jeg skulle bidra med noe der, så måtte jeg skrive på norsk, konkluderte hun.

På skolen var det en låtskriverkonkurranse der noen få ble plukket ut til å få låta si produsert og spille inn musikkvideo. Synne var en av de utkårede og fikk også hjelp til å pitche låta til radio. «Lær meg å leve» ble førstelista på P1 og Synnes selvtillit vokste.

– Da tenkte jeg, «Er det så enkelt?». Jeg ga meg selv et år til og tenkte at nå skal jeg komme meg inn i bransjen, forteller hun.

Men så ble beina plantet godt på jorda igjen. Året etter folkehøgskolen fikk hun ikke svar noen steder da hun kontaktet plateselskaper og artister hun kunne relatere til.

– Jeg husker at jeg prata lenge med Odd Nordstoga under en Spellemann. Så sendte han meg en melding på Insta dagen etterpå. Da måtte han ha sett meldingen han ikke svarte på den gangen. Skikkelig flaut, sier Synne og ler.

Gullkantet gudbrandsdøl: Singelen «Ett minutt» fra 2021 nådde 3 millioner avspillinger året etter, og ble derfor premiert med et gulltrofé som har fått plass på veggen i stua.

Vendepunktet

Hun kom ingen vei på egenhånd, så redningen ble et år på musikkproduksjonsskolen Limpi på Lillehammer. Hele året føltes som en eneste lang låtskrivercamp som ga Synne tid og mulighet til å mestre håndverket.

– Det ble så mye låtskriving at jeg endte opp med bare å være låtskriver på andre prosjekter, forteller hun.

Selv om artistkarrieren var satt på vent, hadde hun fått penger av Lesja kommunes næringsfond til å gjøre ferdig en låt hun begynte på året etter folkehøgskolen.

– Pengene hadde jeg jo fått, så den måtte slippes. Jeg fikk hjelp til å pitche den inn til radio, og så ble den ukas låt på P3, sier Synne fornøyd om låta «Ikkje tenk på meg».

Kalenderen viste 2021 og Synne signerte kontrakt med Warner. Hun fortsatte å skrive for andre mens hun for alvor var i gang med sitt eget artistprosjekt.

To verdener møtes: Synne har funnet seg til rette i hovedstaden, men lengter samtidig tilbake til barndomsparadiset Lesja.

Taler bygdas sak

Siden den gangen har Synne vært kjent for mange som følger norsk musikk. Låta «Lykke te» fra 2022 har fått hele ni millioner avspillinger på Spotify og hun turnerer landet rundt med musikken sin. Eller så er hun i studio og lager låter for andre kjente artister.

– Hvor går veien videre for Synne Vo?

– Jeg håper jeg kan fortsette å leve av både artist- og låtskriverkarrieren. Det gir meg pauser fra mitt eget hode, samtidig som jeg fortsatt kan drive med det jeg synes er artigst.

Å være både låtskriver og artist krever mye, men Synne passer på å koble helt av fra musikken også. Da henger hun ofte med venner som driver med noe helt annet, og gjerne noen som kommer fra samme område.

– Vi har pratet mye om skolenedleggelsene i det siste. Jeg er veldig glad i distriktene og blir veldig redd for hvordan bygdene ser ut om tretti år hvis skolene forsvinner.

Synne har ikke slått fra seg tanken om å flytte hjem til Lesja en gang. Hun ønsker de samme trygge rammene for sine barn som hun hadde selv.

– Men det frister jo mindre hvis man vet at ungene må flytte på hybel for å gå på videregående, sier hun og peker på skolenedleggelsene.

ABBA-fan: På spørsmål om musikalske idoler, ramser Synne opp flere svenske popstjerner. På veggen har hun en kvartett de fleste kjenner til.

Liker ikke lisensfri musikk

Det var allerede på videregående, da de skrev dikt som en komponist skulle tonesette, at Synne ble bevisst på TONO for første gang. På dette prosjektet ble hun oppfordret til å melde seg inn.

– Så jeg har jo vært medlem lenge før jeg egentlig hadde trengt det, men TONO har vært en viktig samarbeidspartner for meg. Det er jo tross alt gjennom dem at jeg får nesten halvparten av inntektene mine.

Å være låtskriver kan være et utakknemlig yrke fordi du ikke tjener noe på å være i studio og skrive en låt. Derfor synes Synne det er godt at TONO tar på seg oppgaven med å kreve inn penger på hennes vegne.

– Der artistene er med å bestemmer når låta slippes og når den skal spilles på konsert, er låtskriverne bare prisgitt at det blir rapportert inn når den spilles. Det er en uforutsignar tilværelse, poengterer hun.

Av samme grunn mener hun det er viktig at virksomheter bruker penger på TONO, fremfor lisensfri musikk. De som lager god musikk må få betalt, mener Synne.

Hun begynner å le når hun tenker på den lisensfrie musikken som spilles etter podkastene hun hører på. Synne mener det høres ut som AI-musikk.

– Er du redd for AI sitt inntog i musikkbransjen?

– Nei, egentlig ikke. AI kan aldri erstatte en person som leverer sine personlige historier, og som står på festivalscenen om sommeren.

Et selvsikkert sitat å avslutte portrettet med.

Synne smiler, reiser seg og tar på seg ytterjakka. Turen går til studio for å finpusse på det nye albumet. Resultatet får vi forhåpentligvis høre i april.

Ja, jeg vil spille den kjente musikken

Bli TONO-kunde i dag, fyll inn skjemaet nedenfor og vi tar kontakt.