– En låt ber om å ta plass. Da må man mene noe med den

Han står bak flere av de mest kjente reklamefilmene i landet. For Ivar Vereide har musikken ikke bare forsterket reklamen, men reklamen har også forsterket musikken.

Tekst: Audun Fegran Kopperud    Fotograf: Mathilde Spieler Palmers    Dato: 10.05.2023

Portrett av en mann med halvlangt hår og skjegg, iført blazer, skjorte og skjerf.

Riktig musikk forsterker: Ivar Vereide har erfart at riktig musikk kan gi reklamefilmene ekstra oppmerksomhet og suksess. Det er imidlertid ikke bare å legge på hvilken som helst låt, skal vi tro Vereide.

– Det er forskjell på et arkitekttegnet hus og et ferdighus. Hvis du komponerer eller velger et kjent stykke musikk som passer, sier du noe bevisst til de du skal nå, forteller Ivar Vereide.

Han er en av Norges mest kjente reklamefilmskapere og jobber som tekstforfatter og kreativ strateg i kommunikasjonsbyrået SMFB Dinamo. Vereide står bak flere kjente reklamefilmer som tar i bruk kjent musikk, og har vunnet flere Gullfisk-priser for beste reklame. Noen av filmene har hatt så gjenkjennelig musikk at de har blitt med på egne samleplater med musikk fra reklamer.

Vereide tror at musikken i reklamefilmer kan være et kjent og kjært gjenhør med musikk folk en gang hørte på, som de ikke har hørt på lenge.

– For meg har det alltid handlet om at musikk kan sette et anslag, skape stemning og kommentere historien i reklamefilmen, enten det er emosjonelt eller på andre måter, sier Vereide.

Et eksempel han kommer på er reklamefilmen «Elg i solnedgang» han lagde for VG. En solbrun kjekkas i liten badebukse står på stranden og speider etter damer, før han blir utkonkurrert på damefronten av en yngre nerd i caps med gevir på.

– Filmen var ferdig klippet, men vi var ikke fornøyde med resultatet. Da noen foreslo å legge på James Browns «It’s Man’s Man’s World», fungerte filmen med en gang og ble en engasjerende fortelling. Å endre soundtracket kan ha en stor effekt på historien som fortelles i en film, og det kan være interessant å prøve ut forskjellige musikkvalg for å se hvordan historien endres, forteller Vereide.

Dersom musikken ikke passer til budskapet, kan det faktisk ha motsatt effekt, mener Vereide. Spesielt hvis det er en kjent låt, kan den ta oppmerksomheten vekk fra budskapet som skal formidles. I reklamefilmer er det kort tid til å fange oppmerksomheten og engasjere publikum. Vanligvis varer en reklamefilm mellom 30 og 60 sekunder. Derfor må musikkbruken være bevisst.

– En låt ber om å ta plass. Da må man mene noe med den, men jeg har laget flere reklamefilmer uten musikk enn med musikk, fordi dialogen av og til har vært det viktigste, sier Vereide.

Rettighetene må avklares

Prosessen fra idé til ferdig produkt har nesten aldri startet med låten for ham. Låten har kommet tidlig i prosessen, men den har også aldri kommet, eller endt opp med ikke å bli brukt fordi de ikke har fått rettighetene til låten.

– Låten skal enten kommentere historien og være en del av fortellingen, eller trykke på noen følelsesmessige knapper som skaper stemning. Det er de to mulighetene jeg ser, sier Vereide.

I en film for Røde Kors, om ensomhet, brukte de Judy Garlands «Over the Rainbow» etter å ha vurdert å gjøre en nyinnspilling med annen artist. De fikk rettighetene til originalversjonen, likte den bedre og gikk heller for originalen.

– I dag finnes det spesialiserte folk som både foreslår låter og avklarer rettigheter for reklamebransjen, påpeker Vereide.

Musikkbakgrunn

Før han gikk inn i reklamebransjen, spilte Vereide gitar i bandet Heavy Gentlemen. På den tiden var det norgesturneer han levde av, mens spillingen i dag er mer på hobbybasis. Vereide tror imidlertid ikke at bakgrunnen hans som musiker har vært avgjørende i produksjonen av reklamefilmene.

– Kanskje musikkinteressen har ført til noen valg av låter, men man er aldri alene i slike prosesser. Det er enkelt å se hva som passer og ikke passer i en historie, og alle blir vanligvis enige om valget av musikk, forteller han.

Portrett av en sittende mann med halvlangt hår og skjegg, iført blazer, skjorte og skjerf.

Annerledes på mobil: Ivar Vereide mener at selv om premisset for en god reklamefilm fortsatt gjelder, men at kravene til relevans og presisjon for reklamefilmer på dagens digitale flater er større.

Reklame i smarttelefonens tid

Etter mange år med reklamefilmer for kommersielle kunder, fikk Vereide lyst til å gjøre noe annet. Han har blant annet vært med på å lage TV-serien «Landeplage» med Ravi, som høstet to Gullruten-priser. De siste årene har han jobbet mye med kommunikasjon for samfunnsaktører som blant annet Helsedirektoratet og Klimaetaten.

– Da jeg jobbet mest med reklame hadde ikke internett kommet for fullt og reklame på TV og kino var stort. Sånn sett er det litt annerledes å lage reklamefilmer i dag, sier han.

Han mener at reklamefilmer har endret seg mye med smarttelefonens inntog. Der man tidligere satt uforstyrret og det eneste inntrykket man fikk var via TV-skjermen eller lerretet, er det nå større konkurranse om oppmerksomheten. Å fortelle en god historie, eller å forføre gjennom reklamen blir vanskeligere.

– Jeg har i hvert fall aldri klart å bli forført av noe jeg har sett på en smarttelefon. Da må jeg se det på en større skjerm eller i en annen kontekst, sier tekstforfatteren.

Selv om tidene forandrer seg, vil premisset være det samme, uansett formats lengde, eller hvor konkurranseutsatt mottakernes oppmerksomhet er, ifølge Vereide.

– Enten det er en to timer lang film eller 45 sekunders reklamefilm, er det avgjørende å være presis og bevisst på hvordan du forteller historien for å nå fram med budskapet. Og musikken kan være en viktig del av den historien, avslutter han.

Ja, jeg vil spille den kjente musikken

Bli TONO-kunde i dag, fyll inn skjemaet nedenfor og vi tar kontakt.

Vil du spille musikken som forsterker opplevelsen i dine lokaler?