Selvsikre, sårbare SKAAR
Musikken betydde alt for Hilde Skaar i en mørk ungdomstid. Men så snudde det og 26 år gammel kan hun allerede se tilbake på en imponerende karriere.
Tekst: Audun Fegran Kopperud
Toppbilde: Jonathan Vivaas Kise
Dato: 10.01.2024
– Musikkbransjen maler et bilde av at artister skal være så selvsikre hele tiden. At alle hodene snur seg når de kommer inn i et møte, og at de har en visjon om alt. Jeg vet ikke hva jeg skal spise til middag engang, sier Hilde Skaar (26).
Artisten og låtskriveren er bedre kjent som SKAAR og er blitt et kjent navn for de fleste som følger norsk musikk. Hennes største hit, «Higher Ground», har over 15 millioner strømminger. I 2023 ble hun kåret til «Årets låtskriver» under Spellemannprisen for den siste plata si, «Mad Woman».
Vi møter henne på kafeen «Tranen» i Oslo, midt i en intensiv skriveperiode som skal resultere i hennes fjerde album.
Lånte bort stemmen sin
Karrieren startet brått for Hilde da hun, allerede som 16-åring, ble plukket opp av Warner etter å ha lagt ut noen syngevideoer på YouTube. I begynnelsen var hun del av bølgen som herjet bransjen på den tiden, med DJ-duoer som hadde med unge jenter på vokal. TRXD-singelen «Wherever You Go» fra 2016 var låta der mange fikk sitt første møte med Hilde fra Stord.
– Jeg var ung og sulten på å lage musikk. Det var riktig for Hilde (17), men jeg har vokst både som artist og forhåpentligvis som menneske siden den gang. Nå vil jeg helst være med å bestemme hvordan låta blir til slutt, sier Hilde, som har blitt 26 år gammel.
Selv om hun hele tiden har skrevet egne låter, føltes det tryggere å låne bort stemmen sin den gangen, mens hun fullførte videregående. Hun trengte en soft start på den skumle karriereveien, forklarer Hilde.
«Wherever You Go» banet vei for monsterhiten “Higher Ground”, som kom to år senere. Deretter fulgte debutalbum, et andre album og et tredje. I mellomtiden har hun holdt konserter på festivaler og konsertscener både i Norge og i utlandet.
Tar scenen med storm: SKAAR er blitt en gjenganger på sommerens festivalscener. Foto: Martin Bremnes
Trygg på det utrygge
Hilde kjenner seg tryggere på hvem hun er i denne bransjen nå. Hun tenkte nylig over dette da hun så Netflix-dokumentaren “The Greatest Night in Pop”, som viser hvordan de store amerikanske stjernene møttes for å spille inn «We Are the World» i 1985.
– Bob Dylan er en av verdens største tekstforfattere, men var veldig usikker og fikk hjelp av Stevie Wonder. Det synes jeg var så fint å se, og jeg tenkte at «ja, jeg kan faktisk være engstelig og ubeslutsom og likevel være en stor artist», sier Hilde.
Og det er denne sårbare personligheten hun etter hvert har blitt tryggere på å stå i. Hilde har de siste årene jobbet hardt med å være i kontakt med egne følelser, uten å skamme seg over det. Nå er følelsene heller et positivt tilskudd både i jobben og i livet generelt.
– Jeg føler at styrken min er at jeg skriver veldig ærlig om noe som kommer innenfra. Med «Mad Woman» har jeg gravd enda dypere enn tidligere, og jeg kjenner at jeg fortsetter å komme nærmere meg selv for hver låt jeg skriver.
Akkurat nå er hun på et godt sted, følelsesmessig. Karrieren har skutt fart, og hun har det topp på privaten. Slik har det ikke alltid vært.
Opp og ned i barndommen: Det var ikke bestandig lett for Hilde i oppveksten. Kontrasten er stor fra en hyggelig fireårsfeiring til starten av ungdomsårene, der hun tilbragte mye tid på jenterommet. Foto: Privat
Mørke år
Vi skal tilbake til da Hilde gikk i syvende klasse. Hun fikk diagnostisert ME og måtte være mye hjemme. Mens venninnene utviklet seg, fant på morsomme ting og hang med gutter, lå Hilde på rommet sitt.
– Da jeg hadde mine dårligste dager, tenkte jeg «hva hvis jeg ikke blir frisk igjen?». Det var vanskelig å drømme om fremtiden. Jeg fikk mye trøst i at jeg fortsatt kunne spille gitar og synge, og føle at jeg gjorde noe jeg mestret, forteller hun.
I mørke stunder var det viktig for Hilde å gjøre noe som ga henne positiv energi. Fordi hun hadde det tøft, hadde hun samtidig mye å skrive om.
– På den tiden tenkte jeg ikke på å bli profesjonell musiker, men jeg tror nok den perioden var en stor grunn til at jeg ble det, sier hun.
Sakte men sikkert ble Hilde bedre, og sykdommen ga seg helt da hun var i gang med videregående. Artistspiren begynte å blomstre. Først på UKM med et alternativt poprockband, der de spilte låta «The Room», som handlet om Hildes sykdomsår.
– Den deler navn med en film som er kjent som den dårligste i historien, haha. På en måte er det litt flaut, som om noen skulle sett i dagbøkene mine. Men jeg er veldig stolt over at jeg sto på en scene og formidlet det som var veldig tungt, mimrer Hilde.
Så tok det ikke lang tid før YouTube-videoene fant sted, og Warner tok kontakt. Resten av historien kjenner dere.
Lysere tider: Hilde på LA-tur i oktober 2024, for å jobbe med ny musikk. Foto: Privat
Vi har også pratet med Synne Sørgjerd om musikk og TONO
Bandet er bestevenner
I dag har hun gitt ut alt fra elektronisk til mer organisk musikk, som folk over hele verden lytter til. Selv om musikken hennes når topplister, er ikke dette en motivasjon i seg selv for Hilde.
– Det som betyr noe er å få reise rundt og se ansiktene til dem som lytter til musikken. Jeg møter folk som har knyttet minner i livet sitt til musikken. Det klarer jeg å ta inn over meg. Strømmetall er upersonlig og lite håndfast, poengterer hun.
For tiden er Hilde dypt inne i «skrivebobla», etter å ha vært ute av den en stund. Enten lager hun musikk i studio, eller spiller inn ideer med lydopptak på mobilen. Dette kan skje når og hvor som helst.
– Hva gjør du når du tar «fri»?
– Jeg føler at jobben er hobbyen min. Bestevennene mine er i bandet mitt, så både jobben og hobbyen er å henge med venner. Men i år har kanskje vært det året jeg har hatt mest «fri» til å henge med de andre vennene mine.
I en hektisk hverdag er det ikke lett å få tid til annet. Det hjelper heller ikke at Hilde er svært utålmodig når hun går i gang med nye hobbyer. Hun har prøvd seg på både lesing, broderi og hekling, men så stopper det opp.
– Jeg lovte bandet mitt å lage en reisepute til alle, med brodert forbokstav på. Jeg lagde bare én pute. Den var til manageren min i to forskjellige grønnfarger. Han er fargeblind og så ikke forbokstaven i det hele tatt, forteller Hilde og ler.
Med TONO i ryggen: Selv om det går greit økonomisk med Hilde, er det ikke tilfelle for alle låtskrivere. Både for hun og andre er TONO en viktig kilde til inntekt. Foto: Isak Jenssen
Ser på TONO som en trygg havn
Siden starten som låtskriver har TONO vært der for Hilde. Hun opplever bransjen som «Texas» til tider, og mener TONO er som en trygg havn.
– Som låtskriver er du sårbar og alene og får lite betalt. Å kun være låtskriver er det få som kan leve av. Det er masse inntekt som går tapt fordi låter blir brukt her og der uten at folk vet hvem som sitter på rettighetene. Da er det godt at TONO vet, sier hun.
Låtskrivere trenger inntektene fra TONO for å fortsette å lage musikk, mener Hilde. Hun setter det på spissen og sier at hvis ingen betaler for musikken, kommer det heller ikke ny musikk.
– Noen har inntrykk av at alle artister bor i mansions. Slik er det ikke. De fleste legger ned utrolig mye arbeid uten å tjene særlig mye. Da er det viktig at virksomheter betaler for musikk laget av ekte mennesker og ikke velger generisk og rettighetsfri musikk, oppfordrer hun.
Hilde ser på klokka. Hun må løpe. En ny studiosession står for tur. Om en stund vet vi hvordan det neste trinnet i SKAARs diskografi høres ut. For i dag får vi ikke vite noe.
– Det blir nok en blanding av... Nei, det er en hemmelighet. Dere får bare vente og se, avslutter hun.
Ja, jeg vil spille den kjente musikken
Bli TONO-kunde i dag, fyll inn skjemaet nedenfor og vi tar kontakt.
Vil du spille SKAAR og annen kjent musikk som forsterker opplevelsen i dine lokaler?