Fra Vestlandet til verdensberømt

– Det er viktig at ideen kommer fra et ekte sted. Selv om fokuset mitt er å lage mainstream poplåter med størst mulig suksess, så må de komme fra hjertet og være genuine, forteller Alexander Pavelich.

Låtskriveren fra Nordfjordeid er bedre kjent som Pav og artistaliaset Lovespeake, og står bak låter som snart er strømmet 4,5 milliarder ganger. Navn som Jason Derülo, David Guetta, Ava Max og Alan Walker er bare noen av artistene med Pavelich-låter i katalogen.

Med hele verden som arbeidsplass er vi heldige som rekker en prat med Alexander mens han er hjemme i Norge. Familien kommer først. Alexander og Stine Marie bor i Drøbak med sønnene Sebastian og Oliver, og fra hjemmestudioet hamrer han ut låt etter låt. I dag har han likevel tatt turen til hovedstaden for å jobbe med kompisene Halvor Folstad og Dag Holtan-Hartwig – bedre kjent som Skinny Days. De leverer også strømmetall i milliardklassen.

– På det meste er jeg ute og reiser åtte uker i løpet av et år. Så lenge jeg får en buffersone mellom hver tur, går det bra. Jeg prøver å være hjemme i høytider og ferier, og heldigvis er jeg over snittet flink til å kjøpe reisegaver, sier Alexander og ler.

Han deler interessen for anime og gaming med sønnene, og vet hvilke gaver som blir suksess.

De er ikke musikere ennå, og Alexander vil ikke pushe dem i den retningen. Likevel spør han både kona og ungene om innspill på låtene han lager.

– Familien er en fin test på om musikken funker. Ber de meg spille den samme låta tre ganger på rad, vet jeg at den kan bli en slager. Og hvis det ikke sitter, er de brutalt ærlige, sier han.

Oppvokst i musikken

Alexander fikk musikken inn med morsmelken. Moren er fortsatt operasjef i Nordfjordeid og spiller fiolin. Faren har nylig gått av som kunstnerisk leder og dirigent, og har også vært både sang- og gitarlærer. Med det utgangspunktet sier det seg selv at tonene satt løst i barndomshjemmet.

Fra ung alder ble han en del av operamiljøet som sanger i koret, statist, scenearbeider, danser, rolleinnehaver og på slagverk i orkesteret. Etter hvert lærte Alexander seg flere instrumenter, og i dag spiller han gitar, bass, tromme og piano. Sangstemmen er heller ikke til å kimse av.

På videregående spilte han i band og begynte å skrive låter. Da gikk det opp et lys.

– Å se folks reaksjoner på musikken min ble en aha-opplevelse. Jeg begynte å utforske mer og mer musikk på nett og ble fascinert av at et band eller artist kan berøre mennesker i hvilket som helst land. Tanken på å være soundtracket til andres liv motiverte meg.

Livet i England, Europa-turné og retur til Norge

Alexander søkte på den prestisjetunge låtskriverskolen LIPA, også kjent som Paul McCartney-skolen, og kom inn. Han skrotet planen om å gå på folkehøgskole i Norge og turen gikk heller til Liverpool.

– Med et utrolig svakt pund levde vi som konger på det norske studentlånet. Det handlet om å spille i så mange band som mulig og booke tid i studio. Alle de beste tidspunktene var alltid tatt, så vi holdt ofte på midt på natta, minnes han.

Hitmakeren opplevde Liverpool-tiden som forfriskende fordi han fikk smaken på å jobbe med likesinnede fra hele verden. Det var riktig nok en stor norsk klikk på skolen, men janteloven hadde de lagt fra seg hjemme.

I 2010 fullførte Alexander LIPA og flyttet til London med kompisen Andrew Murray fra Sandvika for å satse på indiebandet Eye Emma Jedi. I mange år turnerte både i Storbritannia, Norge og Tyskland etter mye suksess på norsk radio og omtale på internasjonale musikkblogger.

– I 2015 byttet vi navn til Lovespeake og tok sats på nytt. Så kom uflaksen. Vi hadde avtale med et stort PR-byrå i USA, men vi fikk lite napp fordi Prince og David Bowie døde rundt både singel- og albumslipp. Store bookingbyråer ønsket å se oss på bransjefestivaler, men så kom de ikke likevel. Da falt prosjektet bare sammen, forteller Alexander.

Andrew og Alexander gikk hvert til sitt, men vår mann beholdt Lovespeake-navnet. I dag bruker han det når han er feature-artist på låter med andre artister.

Vendepunktet

I mange år levde Alexander i en indieband-boble. Så insisterte daværende manager Martin Schilde på at han skulle bli med på låtskrivercampen by:Songs i Oslo. Der jobber norske og internasjonale låtskrivere og produsenter sammen i rullerende grupper. TONO har også vært involvert, både som sponsor og faglig samarbeidspartner.

Det var her drømmen om å bli låtskriver på heltid ble vekket til live for alvor.

Alexander deltok etter hvert på låtskrivercamps i Norge og utlandet. Han forsøkte etter beste evne å pleie nettverket han hadde skaffet seg gjennom LIPA og bandturneene.

Sakte men sikkert begynte låtplasseringene å klatre. Samtidig vokste både ryktet og nettverket hans. Etter hvert ble han også selv kurator for by:Songs og står bak tiltalls internasjonale plasseringer som har kommet ut av campen.

Det store vendepunktet hans kom imidlertid under koronapandemien.

– For min del var det en «blessing in disguise». Jeg elsker å koble folk sammen og jeg er selvgående, med en «hustler»-mentalitet når jeg jobber med musikk. Det i kombinasjon med at jeg har en grei evne til å produsere selv, gjorde at det ble en perfekt situasjon.

Fra det Star Wars-dekorerte hjemmestudioet i Drøbak satt han alene og produserte låt etter låt, hadde digitale møter med folk fra hele verden og jobbet steinhardt.

Siden da har pilene bare pekt oppover. Nå slipper han 20 til 40 låter i året, og strømmetallene er skyhøye. I 2021 toppet «Dopamine» med Purple Disco Machine radiolistene i hele Europa og i 2024 hadde han tre låter på Jason Derülos siste album. I 2025 toppet han de tyske hitlistene i flere uker med låta «Home» for Glockenbach og Tom Walker.

Ekte historier blir til hits

Men hva er egentlig suksessformelen? Hvordan skrives monsterhitene?

– Låtene må handle om noe folk kjenner seg igjen i. Hver låtskriversession starter som en terapitime: Vi snakker om livene våre og deler historier vi har hørt. Da er alle med, og vi kan bygge noe ekte sammen når vi lager låta, forteller Alexander.

Selv om de fleste låtene ikke handler om eget liv, røper han at noen har personlig betydning. Tungevaags «I Knew It Was You» handler for eksempel om at han tidlig visste at Stine Marie var den han ville gifte seg med.

Mener TONO gangner bredden

Hver gang noen spiller en av låtene hans i en strømmetjeneste eller fremfører dem på scenen, avregner TONO, eller et søsterselskap i utlandet, inntekter til låtskrivere som Alexander. For det er han evig takknemlig.

– Uten TONO i ryggen hadde det ikke vært mulig å leve av låtskriving, sier han.

Alexander mener også at TONOs engasjement rundt by:Songs var viktig. Ikke bare som sponsor og støttespiller, men han likte at TONO var der og traff låtskrivere med et ønske om å slå gjennom.

– Jeg liker bredden i TONO. Det er viktig at de støtter dem som satser internasjonalt, fordi eksportinntektene de skaper åpner dører for dem som ikke er like store, og som kanskje trenger TONO-pengene enda mer, sier Alexander.

Vil ha mer tid med familien

Han er oppdatert på norsk musikk, både det som eksporteres og det som spilles her hjemme. Det imponerer når han ramser opp artister og band han spår en stor framtid, rett etter at han har fortalt at han like gjerne lytter til lydbøker og podkaster når han har fri.

– Den følelsen av å bare nyte musikk har jeg ikke vært flink nok til på mange år. I år var jeg på Tons of Rock, og neste år kommer Limp Bizkit dit – den første CD-en jeg noensinne eide. Det blir stort.

Kanskje blir det mer tid til å nyte musikk i fremtiden. Alexander håper å trappe ned arbeidsmengden og bli mer selektiv i hvilke prosjekter han tar.

Planen er enkel. Så lenge økonomien er god og låtene spilles verden over, vil han bruke mer tid på familien. Dessuten kan han gjøre mye av jobben gjøres hjemmefra.

– Du skal ikke kimse av å ha din egen mancave med Star Wars-lego. I 2025 kan hits lages hvor som helst, så lenge du har riktig nettverk og energi, mener Alexander.