Amerikaneren George Owen Squiers selskap Wired Radio tilbød allerede i 1920 spesialkomponert musikk både til hjemmet og næringslokaler. Ordet «muzak» ble etablert som selskapets nye navn og som begrep for bakgrunnsmusikk generelt.
Les mer om fenomenet i artikkelen vår «Bakgrunnsmusikk gjennom historien».
Også i Norge har bakgrunnsmusikk i næringslokaler en lang historie. Etter et kjapt søk i NRKs rikholdige arkiv finner vi et program som tar for seg temaet. I 1970 undersøkte programmet «Musikk – doping, støy eller bedøvelsesmiddel» hva folk mente om bakgrunnsmusikken.
Bakgrunnsmusikk i fjøs og butikk
Gjennom programleder Gøril Strømholm blir vi kjent med både butikksjefer, kunder, akademikere og til og med en storfebonde.
– Vi bruker bakgrunnsmusikk for å lage en hyggelig stemning for kundene og å oppmuntre personalet, fortalte Steen og Strøm-direktør Per Strøm.
I en spørreundersøkelse hadde de ifølge Strøm funnet ut at flertallet av varemagasinets ansatte mente bakgrunnsmusikk i lokalet ville være oppmuntrende.
Undersøkelser i senere tid har vist at bakgrunnsmusikk som passer med merkevaren kan øke omsetningen. Dette var også noe direktør Strøm ble spurt om av NRKs Strømsholm. Han visste imidlertid ikke om noe som støttet denne teorien.
I fjøset sto forpakter Kjell Alme og skuffet kumøkk. Han var overbevist om at kuene trivdes bedre med bakgrunnsmusikk. Han mente til og med at melkeproduksjonen økte.
Nevnte Muzak hadde på denne tiden i drift et studio i Norge og tilbød ifølge NRK-programmet bakgrunnsmusikk til både kontorer, fabrikker og offentlige lokaler, som de sendte ut via en telefonlinje.
– Kommer i bedre humør
I programmet var det mange som ytret sin mening om bakgrunnsmusikk. UiO-lektor og tidligere pianist Øyvind Eckhoff var kritisk til å bli «utsatt for stimuli uten å være bevisst hva som skjer med oss».
– Når det skal være i bakgrunnen og ikke kreve noe av en, blir man avskåret fra sjansen til å bli interessert i musikk, mente han.
Audiofysiker Gordon Flåttorp var på sin side redd for at hvis man «misbrukte høresansen ville vår evne til å lytte bli redusert».
I en konfeksjonsfabrikk fortalte en av sydamene at hun syntes arbeidet gikk lettere med musikk i bakgrunnen. En kvinnelig butikkunde uttalte at hun likte bakgrunnsmusikken svært godt.
– Det blir litt mer liv og jeg kommer i bedre humør, sa hun.
Andre kunder la mer vekt på at volumet kunne bli for høyt og at musikken da var forstyrrende.
Se NRKs program fra 70-tallet HER.
– Gjør det verdt å leve
Våren 2023 tok vi i TONO oss en tur på kafé for å høre om gjestenes forhold til bakgrunnsmusikk. Også i dagens samfunn er meningene mange. Noen ønsker det helt stille, mens andre elsker stemningen som bakgrunnsmusikken setter dem i.
– Det gir meg energipåfyll og er noe som gjør det verdt å leve, fortalte Finn Ravndal.
Selv om verden forandrer seg virker altså bakgrunnsmusikken å bestå, enten man elsker den eller skulle vært foruten. Men hva slags rolle kommer bakgrunnsmusikken til å spille i fremtiden?
Ifølge Tommy Tangløkken, markedsdirektør i TONO og ansvarlig for bakgrunnmusikkområdet, blir ikke musikkens betydning mindre med tiden.
– Musikk har fulgt mennesker siden tidenes morgen, og det er en viktig del av det å være menneske. Den treffer oss på et dypt nivå, og jeg kan ikke se for meg at den ikke vil være like viktig i fremtiden, sier han.
– Vi i TONO brenner for å gjøre det enkelt for bedrifter å bruke kundenes favorittmusikk. Med en TONO-lisens kan butikker spille hva de vil fra et helt verdensrepertoar av musikk. Og husk, musikk i butikken skaper ikke bare gode kundeopplevelser, men bidrar også til trivsel blant de ansatte på jobb, sier Tommy.
Vil du spille musikken som forsterker opplevelsen i dine lokaler?
Ja, jeg vil spille den kjente musikken
Bli TONO-kunde i dag, fyll inn skjemaet nedenfor og vi tar kontakt.
